Kvinnefotballens fremgang og utfordringer

DSC_0302

Selv om kvinnefotballen her til lands har tatt flere store steg de seneste årene, så har vi fortsatt en lang vei å gå, for å nå dit vi ønsker.

Se til Tyskland og Sverige for å ta to eksempler.

I disse landene er fotballen stor. Både på herre- og kvinnesiden. Det er ingen direkte sammenligning med herre- og kvinnefotball, men idrettene blir sett på som to individuelle grener. Og begge idrettene får stor anerkjennelse. Selvfølgelig er det slik at herrene får medieoppslag og har flere tilskuere enn kvinnene, men utviklingen kvinnefotballen har tatt de siste årene har vært enorm.

Da VM-finalen mellom Japan og USA ble spilt på Commerzbank-Arena i 2011 var det hele 48.817 tilskuere på arenaen. Noe som må sies å være imponerende med tanke på at stadion tar 51.500 tilskuere på det meste. I tillegg trakk gruppespillkampen mellom Tyskland og Canada hele 73.680 tilskuere på Olympiastadion i Berlin. Det vil si at det så å si var fullsatt. Kun rundt 500 plasser var ledige.

Til sommeren spilles EM i Sverige, og åpningskampen mellom Sverige og Danmark den 10. juli er allerede utsolgt. Det kan bli et fantastisk mesterskap. Så langt er det solgt over 70.000 billetter og flere blir det nok frem mot mesterskapets start.

I mai ble det spilt Champions League-finale mellom VFL Wolfsburg og Lyon på Stamford Bridge i London. Det var omtrent 20.000 tilskuere på plass en torsdag kveld, og over åtte millioner seere så kampen via Eurosport. Disse seertallene er en økning på 62 prosent fra fjorårets finale.

Så vi ser at interessen rundt om i Europa og resten av verden stadig blir større. Men hva med i Norge?

Ett av problemene i Norge er at kvinnefotballen blir sammenlignet med herrefotballen. Det må det bli en slutt på. Se på andre idretter for eksempel. Vi verdsetter håndballjentene og skijentene uten å sammenligne deres prestasjoner opp mot herrene.

Hvorfor kan vi ikke droppe sammenligningen med herrene, og heller fokusere på kvinnefotball som en egen idrett, slik som vi gjør med håndball også videre.

Kvinnefotball er faktisk en av de eldste og mest utbredte organiserte lagidrettene for kvinner. Det gjelder også i Norge, hvor det er rundt 110.000 jenter som spiller fotball. Det vil faktisk si at kvinnefotball er den fjerde største aktiviteten i Norge. Kun slått av herrefotball, bedriftsidrett og ski.

Selve nivået på spillerne har også økt markant, med tanke på hvordan det var i 1991, da det første VM-et ble arrangert.

«Kvinnefotballen illustrerer godt likestillingsspørsmålet i idretten, og jeg gjenkjenner faktorer i dette som kan sammenlignes med utfordringer kvinner har opplevd – og fortsatt opplever – i andre sektorer. Dette er forhold vi kontinuerlig arbeider med, og forskjellsbehandling skal vi ikke ha noe av», sa Roar Flaathen (daværende leder i LO) i 2008.

Men for å nå ut til et større publikum er kvinnefotballen avhengig av landslagssuksess. En suksess som kan komme til sommeren. I juli spilles det som sagt fotball-EM i Sverige, og der er Norge representert.

Om landslaget gjør en bra jobb her, kan interessen for kvinnefotballen økes. Det holder derimot ikke med suksess kun under mesterskapet, men suksessen må fortsette også de neste årene.

I tillegg må det produktet vi har bygget opp i Toppserien fortsette sin positive utvikling. Tidligere var det kun et par lag som kjempet i toppen, men nå er det jevnere enn noen gang. Selv om både Stabæk og LSK Kvinner kanskje skiller seg ut, så har alle lagene en mulighet til å slå alle. Det så vi da én av de forhåndsspådde nedrykkskandidatene, Amazon Grimstad, tok poeng mot LSK. Også Klepp, som ligger sist på tabellen, klarte å ta ett poeng borte mot fjorårets bronsevinner, Arna-Bjørnar.

Jeg vil også trekke frem første serierunde i Toppserien i år. Hele 77.000 seere var det i snitt som så kampen mellom Røa og Stabæk på NRK. Det er høye tall med tanke på at Tippeligakampen mellom Rosenborg og Start hadde 87.000 seere i snitt på TV2 Zebra. I tillegg ble det spilt kamper som gikk på betal-tv. Molde – Sogndal og Vålerenga – Strømsgodset trakk til sammen 26.500 seere i snitt.

Til slutt må jeg bare nevne den gledelige nyheten om at cupfinalen for kvinner vender hjem til Ullevaal Stadion igjen. Det er et stort steg i riktig retning for norsk kvinnefotball, så nå er det bare å krysse fingrene for at været blir bra nok til at kampen kan gå på Ullevaal.

Vi kan se en liten økt interesse for kvinnefotballen, men det er fortsatt en lang vei å gå, for å få det fotfestet vi ønsker.

Ta turen på en Toppseriekamp i løpet av høsten og gi kvinnefotballen en sjanse!

(Denne kommentaren er en del av PDF-magasinet: «FotballMagasinet – Med kvinnefotballen i foksus», og ble skrevet før årets EM. I løpet av noen dager kommer også en kommentar som er skrevet i etterkant av mesterskapet).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s